|
|
|
|
De siste to-tre årene har WLAN – Wirless Local Area Networks – blitt svært utbredt, og i dag selges praktisk talt alle bærbare PC-er med WLAN-kort. De fleste firmaer av noenlunde størrelse har tatt i bruk WLAN internt, og vi finner såkalte ’offentlige IP-soner’ mange steder. I likhet med mange andre teknologier som virkelig ’tar av’, har det også for WLAN’s vedkommende dukket opp svært mange aktører som snakker høyt og lenge om ting de egentlig ikke har så veldig mye greie på, iallefall dersom vi skal dømme etter det som sies og skrives om emnet. Også her opplever vi en fri og lemfeldig omgang med ord og begreper, noe som bidrar til at spesielt ikke-teknologene – og det er vel i denne gruppen vi finner flest brukere – kan bli fullstending forvirret. Jeg har den siste tiden fått mange spørsmål om dette, og lesing av artikler og annonser, foredrag og annet, har også gitt meg selv mange spørsmål. Nedenfor har jeg samlet de meste aktuelle av disse spørsmålene, som jeg forsøker å besvare ut fra min lange og brede telekom- og IT-kompetanse, på et språk som folk flest burde ha mulighet til å forstå, og forhåpentligvis vil du forstå litt mer på en litt bedre måte etter å ha lest dette. Det forutsettes at du har en viss bakgrunn fra både bruk av data og datakommunikasjon og kjenner de meste vanlige begrepene. Kommentarer kan gis til Sverre K. og jeg vil også vurdere å legge ut innsendte spørsmål etter en vurdering av aktualiteten og arbeidsmengden – her har jeg den hele og fulle kontrollen, ganske enkelt. Dette er et helt gratis tilbud til DEG. Det eneste kravet til bruk jeg gir er at det ikke skal brukes til kommersielle formål uten etter avtale med meg. Du kan gjerne linke opp denne siden fra din private hjemmeside, men da skal du bruke følgende tekst ”Ofte Stilte Spørsmål om WLAN, hos KONRAD KOMMUNIKASJON” (klipp og lim inn linken). Sverre K. Sist oppdatert: 2004-11-14
|
|
|
Innhold: |
|
Er ’hot-spot’
og ’IP-sone’ det samme som WLAN? Er WLAN en
aksessnetteknologi slik som ADSL og Kabelmodem? Er WLAN og
Wi-Fi, det samme? Det sa man i alle fall på et seminar jeg nylig var med på? 54 Mbit/s
WLAN er mye råere enn ADSL som jeg har. Bør jeg bytte? Jeg har fått
tips om at WLAN er 4G mobilteknologi, er dette riktig? Fremtidens
telefon, WLAN-telefonen, er her, nå kan vi kutte ut de andre telefonene. Jeg leste
nylig i en annonse at WLAN er gammel teknologi, mens WMAN er fremtiden. Kan alle de
tråløse datateknologiene brukes i Norge? Er det lov å
kople seg på et WLAN som dekker offentlig område? 802.11b og –g
er kompatible teknologier, hva betyr det?
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
WLAN er kortformen for Wireless Local Area Network, eller et trådløst lokalt datanett på godt norsk. Som så mange andre begreper er ikke dette egentlig standardisert, men vi tar utgangspunkt i den betydningen som IEEE 802.11-gruppen – som har laget standardene for dette – legger i begrepet. Dermed blir WLAN begrenset til å være trådløse lokale datanett som er laget i hht. til den serien med standarder som kalles IEEE 802.11 og er laget av arbeidsgruppen ’802.11’ i organisasjonen IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers). |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
LAN er det samme som Local Area Network, og er et datanett laget for bruk internt i en bedrift eller en bygning. Andre datanett er f.eks. MAN (Metropolitan Area Network) som er laget for bruk i en mindre by eller et universitetsområde (University Campus) og gjerne brukes til sammekopling av flere LAN; og WAN (Wide Area Network) som dekker et enda større område (f.eks. hele Norge) og er en sammenkopling av flere MAN/LAN. Av samme type begreper har vi også GAN – Global Area Network og PAN – Personal Area Network. |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
I praksis er det det. Hot-spot er ikke et teknisk navn i det hele tatt, men et populærnavn som en eller annen har funnet på, og brukes for tiden om et geografisk område som har dekning av et såkalt ’offentlig WLAN’. Husk at hot-spot kan bety så mangt avhengig av i hvilken sammenheng det betyr, f.eks. betyr det gjerne et urolig område i verden… IP-sone er at annet like dårlig og like populært navn, trolig basert på at trafikken som sendes i et slikt WLAN vanligvis er IP-trafikk. |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
Nei, det er det ikke. WLAN er og blir en teknologi for lokale datanett, uansett om man bruker teknologien til å lage dekning på offentlige steder. Aksessnetteknologier er som kjent teknologier som brukes i teleoperatørenes aksessnett, dvs. nettet fra en tjenestenode (f.eks. en telefonsentral) og ut til kunden, mens WLAN tilkoples telenettet i det punktet der aksessnettet slutter. |
|
|
Spørsmål: |
Er WLAN og Wi-Fi, det samme? Det sa man i alle fall på et seminar jeg nylig var med på? |
|
|
Svar: |
Nei, dette er også en misforståelse, og trolig et utslag av at man forsøker å skape populærbegreper i stedet for tekniske begreper. Slikt fører ofte til misforståelser. Wi-Fi er kun en sertifiseringsordning for WLAN- produkter, som sier at ”dette produktet er testet og vil fungere sammen med andre produkter med Wi-Fi-sertifikat”. Den dekker kun fire punkter; · 2,4 GHz-området o med kapasitet opp til 22 Mbit/s (IEEE 802.11b) o med kapasitet opp til 54 Mbit/s (IEEE 802.11g) · 5 GHz-området med kapasitet opp til 54 Mbit/s (IEEE 802.11a) · WPA (Wireless Protected Access) Ikke misforstå, Wi-Fi-sertifiseringen er viktig den, men det er allikvel ingen grunn til å sette likhetstegn mellom Wi-Fi og WLAN, for WLAN er så mye mer. Wi-Fi tildeles av Wi-Fi Alliance som er en sammenslutning av utstyrsprodusenter. Utstyret testes av uavhengige testlaboratorier i USA, Europa og Japan. Siden oppslutning om dette er så stor som den er, blir dette trolig en såkalt De Facto-standard for WLAN-utstyr. |
|
|
Spørsmål: |
54 Mbit/s WLAN er mye råere enn ADSL som jeg har. Bør jeg bytte? |
|
|
Svar: |
Dette er på ingen måte sammenlignbart. WLAN er en teknologi for lokale datanett, mens ADSL er en bredbånds akssessnetteknologi; et LAN/WLAN koples til der aksessnettet slutter. Når WLAN oppgis til å ha en kapasitet (eller bitrate eller båndbredde) på 54 Mbit/s, så betyr dette at en kan kjøre maksimalt 54 Mbit/s internt i WLAN-nettet. 54 Mbit/s er det vi kaller brutto-kapasitet, og ikke den nyttige netto-kapasiteten som kan brukes til kommunikasjon. I et radiobasert system som WLAN går svært mye av brutto-kapasiteten med til feilovervåking og feilrettingssystemer, så i praksis blir det ned mot halvparten igjen til kommunikasjon. Fortsatt gjelder det altså at WLAN ikke er en aksessnetteknologi, slik at de 25-30 Mbit/s netto-kapasitet ikke gjelder inn i telenettet, de gjelder kun mellom noder internt i WLAN-et, f.eks. mellom PC-er og server. I tillegg er slike kapasiteter kun oppnåelig dersom det er få samtidige brukere i WLAN-et smatidig som at disse ikke er for langt fra basestasjonen, for begge disse faktorene er ting som reduserer kapasiteten pr. bruker. |
|
|
Spørsmål: |
Jeg har fått tips om at WLAN er 4G mobilteknologi, er dette riktig? |
|
|
Svar: |
Dette er nesten så galt som det kan få blitt, og la meg forklare hvorfor. WLAN er ikke, og var aldri ment å skulle være, en mobilteknologi. En mobilteknologi kan brukes til å kommunisere stort sett hvor som helst og i hvilken bevegelseshastighet som helst, og det kan ikke WLAN. Jeg så en gang begrepet ’nomadisk’ brukt om WLAN, i stedet for ’mobil’, og dette er i grunnen et godt begrep: Du har frihet til å flytte rundt innenfor et definert område, men sitter stort sett i ro når du kommuniserer. Alle bevegelser mens du kommuniserer vil trolig føre til at kapasiteten på linken reduseres. 4G mobilteknologi har vært under utvikling i flere år, og blir et helt nytt konsept konsentrert om brukerapplikasjoner og der teknologien ikke er så fremtredende, så det kan godt hende at nomadiske teknologier som WLAN kan bli en aktuell teknologi i den sammenheng, men det er for tidlig å si ennå. At WLAN = 4G mobil er i alle fall ikke riktig. Jeg har for øvrig lest historien om at NEC har testet sitt WLAN i en Porsche i 330 km/t (hvilken Porsche kan det ha vært) og at det visstnok fungerte svært bra, men inntil jeg ser mer om hva dette går ut på velger jeg å ta det med en stor klype salt. Uansett vil det neppe bli aktuelt å bygge ut offentlige WLAN med samme dekning som et mobilnett, bl.a. vil dette pga. kortere rekkevidde kreve mange ganger så stort antall basestasjoner og bli forferdelig kostbart. |
|
|
Spørsmål: |
Fremtidens telefon, WLAN-telefonen, er her, nå kan vi kutte ut de andre telefonene. |
|
|
Svar: |
En WLAN-telefon er en IP-telefon som kan brukes trådløst i et WLAN. Det kan fungere godt, det, men det blir veldig avhengig av trafikken ellers i dette nettet. I dagens standardiserte WLAN er det ikke mulig å prioritere enkelte deler av trafikken i forhold til andre, dvs. at taletrafikken må slåss om ressursene på lik linje med datakommunikasjonen. Det finnes kanskje leverandør-spesifikke (proprietære) løsninger på dette, men slike løsninger bør man forsøke å styre unna. Ett av argumentene for bruk av WLAN-telefoner er at man da kan snakke (gratis) i WLAN-soner hvor som helst i verden, og da kan man i alle fall ikke basere seg på proprietære løsninger. IEEE 802-komiteen arbeider med tillegget IEEE 802.11e som blir en standardisert måte å bygge WLAN med Quality of Service (QoS), dvs. bl.a. slik at definerte trafikktyper kan prioriteres foran annen trafikk, og inntil dette tillegget er ferdig og implementert på en standardisert måte, bør man vente med å bytte ut vanlige telefoner med de såkalte WLAN-telefonene, i alle fall dersom man ønsker en høyt og stabil kvalitet. |
|
|
Spørsmål: |
Jeg leste nylig i en annonse at WLAN er gammel teknologi, mens WMAN er fremtiden. |
|
|
Svar: |
WMAN er den trådløse versjonen av det vi kaller MAN-segmentet i et større datanett, dvs. det segmentet som brukes til å kople sammen flere LAN. Hvis vi ser på nettstrukturene kan dette sammenlignes med teleoperatørenes aksessnett og WMAN kan være et alternativ til andre bredbånds aksessnetteknologier. Teleoperatørenes LMDS (Local Multipoint Distribution System) er en annen trådløs teknologi som du kanskje har hørt snakk om, og dette dekker det samme segmentet. WMAN er teknisk sett standardisert i serien IEEE 802.16, og kan altså brukes til aksessnett, så det er egentlig bedre egnet for offentlig bruk i ’WLAN-soner’ enn WLAN. Dessverre kreves det egne PC-kort for WMAN og det er mye dyrere å bygge ut (foreløpig) så at dette blir en arvtaker på kort sikt er lite trolig. |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
Nei, ikke sånn uten videre. WLAN som kommuniserer i 2,4 GHz-båndet kan fritt brukes så lenge det tilfredsstiller standardene til IEEE 802.11b og –g. WLAN i 5 GHz-båndet er litt begrenset, for her har de europeiske landene i regi av ETSI laget en egen standard for WLAN som de kaller HIPERLAN/2, for å ivareta forskjellig bruk av radiofrekvenser i Europa kontra USA. IEEE 802.11-komiteen arbeider med tillegget IEEE 802.11h, og 802.11a sammen med –h vil tilfredsstille de europeiske kravene. Utstyr som dekker begge disse standardene til trolig også bli markedsført som HIPERLAN/2. |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
2,4 GHz-båndet er helt åpent (ulisensiert) og kan brukes (med visse restriksjoner) av alle som ønsker det. Det betyr også at ingen kan klage på støy fra andres nett, og med en utstrakt bruk av WLAN som delvis overlapper hverandre geografisk vil dette etter hvert bli et problem. Da kan 802.11a-standarden være et godt alternativ for bedriftsintern bruk. I tillegg vil et 802.11a-basert nett ha større samlet kapasitet på alle linkene enn et 802.11g-nett. Av annet utstyr som bruker frekvenser i 2,4 GHz-båndet kan vi nevne WPAN (Wireless Personal Area Network) som f.eks. Bluetooth; og mikrobølgeovner. Mikrobølgeovner er ikke egentlig radiosendere, men de bruker en slags radiosender (magnetron) for å koke maten med, og denne arbeider på de samme frekvensene, og litt av dette signalet vil lekke ut av ovnen og forstyrre kommunikasjonsutstyr i nærheten. |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
Du har helt rett i at WEP (Wired Equivalence Privacy) har fått skylden for dårlig sikkerhet i WLAN, men det blir litt som å rette baker for smed. WEP var aldri ment å skulle være eneste sikkerhetsmekanisme i et WLAN der det er behov for kryptert kommunikasjon (bedriftshemmeligheter, personopplysniger, o.a.), men derimot å tilby en ’sikkerhet på linje med trådbaserte LAN’ (som navnet egentlig henviser til), dvs. slik at ikke hvem som helst kunne ’kople seg på’ og avlytte kommunikasjonen. For et trådbasert nett blir dette det samme som å la kontordøra stå åpen slik at hvem som helst kan plugge seg i LAN-kontaktene. Radiobaserte nett kan som kjent ikke avgrenses av vanlige husvegger, så er man innenfor dekningen har man mulighet til å kople seg på. IEEE 802.11-komiteen arbeider med tillegget 802.11i til standarden, og dette blir en ganske avansert form for sikkerhet. Deler av denne standarden er tatt i bruk av Wi-Fi Alliance i det de kaller WPA, Wireless Protected Access, og WPA2 vil trolig dekke den komplette 802.11i-sikkerheten når den er ferdig med det aller første. Den største sikkerhetstrusselen er allikevel at de driftsanvarlige og brukerne ikke ’slår på’ de sikkerhetmekanismene som tross alt finnes, og da hjelper det ikke med mer avanserte systemer. Det finnes ellers mange andre sikkerhetsmekanismer på ’høyere lag’ i kommunikasjonen, som bør brukes der det er behov for det. |
|
|
Spørsmål: |
Er det lov å kople seg på et WLAN som dekker offentlig område? |
|
|
Svar: |
Dette er et morsomt spørsmål som juristene kanskje en gang får anledning til å svare på. Så lenge man bruker lovlig utstyr skulle det ikke være noe i veien for det; det er lov å motta annen radiokommunikasjon også så lenge man bruker lovlig utstyr. Egentlig vil jeg si det slik at dersom en WLAN-eier ikke beskytter nettet sitt mot slik uønsket bruk, så fortjener han egentlig at gratisbrukerne utnytter det. Noen WLAN-eiere synes ikke dette er et problem, men de kan kanskje komme i klemma dersom noen bruker deres nett som utgangspunkt for kriminelle handlinger… |
|
|
Spørsmål: |
||
|
Svar: |
Begge disse standardene kommuniserer i 2,4 GHz-båndet og bruker samme modulasjonsteknikker på radiohoppet. Det betyr at WLAN-kort og basestasjoner for disse standardene kan brukes i samme nett og kommunisere med hverandre, men det er viktig å være klar over et par ting; 1. Dersom et 802.11g-kort, som har en maksimal kapasitet på 54 Mbit/s, brukes i et 802.11b-nett med maksimal kapasitet på 22 Mbit/s, vil maksimal kapasitet begrenses av 802.11b-nettet og bli 22 Mbit/s 2. Dersom et nett basert på 802.11g også har brukere med 802.11b-kort vil det føre til at alle brukerne i nettet, også de som har 802.11g-kort, få redusert kapasiteten til 22 Mbit/s, og dette skjer pga de protokollene som brukes på Lag 2 (linklaget) og sørger for at alle brukere har ’lik adgang’ til nettet. |
|
|
|
|
|
|
Spørsmål: |
Noe du lurer på? Send meg et forslag til spørsmål jeg kan ha med i denne listen, så skal jeg vurdere å ta det med (men jeg lover ingenting) |
|
|
Copyright 2004 KONRAD
KOMMUNIKASJON |
||
|
|
|
|