|
Ofte stilte spørsmål om IP-telefoni |
|
|
De siste årene har ulike varianter av IP-telefoni blitt ganske mye utbredt, og mang av oss har fått tilbud og vurderer å bytte ut enten bedriftens interntelefonsystem eller fasttelefonen hjemme. IP-telefon er et fagområde som, i likhet med en del andre fagområder de senere årene, er preget av mange kokker og mye søl, og da tenker jeg ikke først og fremst på antall tilbydere; jeg tenker snarere på de mange som forsøker å forklare hva dette er og hvorfor DU må ta det i bruk. Dessverre medfører dette at vi til daglig kan lese og høre til dels helt forferdelig dårlige forklaringer på hva dette er og hva som gjør det så aktuelt eller som gjør du bør vente. Meningene er mange; fra at dette er bare tull og tøys og helt til den andre ytterligheten, at det i dag er et bedre og gratis alternativ til PSTN og ISDN. Sannheten ligger for de fleste et sted i mellom disse ytterpunktene, men hva som er det riktige svaret avgjøres av deg som vurderer å ta det i bruk; det er ditt behov som skal dekkes og bare du som kan vurdere om de aktuelle tilbudene tilfredsstiller dette behovet. Nedenfor finner du en liste med aktuelle spørsmål om dette emnet, forklart av folk med lang bakgrunn fra faget, og forhåpentligvis vil du forstå litt mer på en litt bedre måte etter å ha lest dette. Som jeg forklarer helt i starten finnes det flere varianter av IP-telefoni med ulike egenskaper, men siden dette er en OSS for privatbrukere i første rekke, så sier vi det slik at dersom ikke annet er nevnt, snakker vi om ”IP-telefoni til privatbrukere”, altså den varianten som nå tilbys som alternativ til vanlig fasttelefoni som PSTN og ISDN. Kommentarer kan gis til Sverre K. og jeg vil også vurdere å legge ut innsendte spørsmål etter en grundig vurdering av aktualiteten og arbeidsmengden – her har jeg den hele og fulle kontrollen, ganske enkelt. Dette er et helt gratis tilbud til DEG. Det eneste kravet til bruk jeg gir er at det ikke skal brukes til kommersielle formål uten etter avtale med meg (det er det som ligger i begrepet Copyright). Du kan gjerne linke opp denne siden fra din private hjemmeside, men da skal du bruke følgende tekst ”Ofte Stilte Spørsmål om IP-telefoni, hos KONRAD KOMMUNIKASJON” (klipp og lim inn linken). Sverre K. Myren Sist oppdatert: 2004-11-14
|
|
|
Kort forklart, hva er IP-telefoni? Hva er
egentlig Internett-telefoni? Hva er
IP-telefoni til private? Hvorfor har
ikke IP-telefoni til private samme kvalitet som vanlig telefoni? Hvorfor har
ikke IP-telefoni til private samme sikkerhet som vanlig telefoni? Hvorfor
trenger bredbåndstelefoni over 80 kbit/s når kodeken kun gir 64 kbit/s? Jeg har hørt
at man ikke kan ringe til politi eller ambulanse med IP-telefon, er det
riktig?
|
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
IP-telefoni er et samlebegrep for flere ulike typer tjenester der telefoni produserers og fremføres over et IP-basert nett. Vi snakker om flere ulike varianter som vi bør skille fra hverandre fordi de har ulik funksjonalitet og egenskaper; · VoIP, · IP-telefoni til private; · Internett-telefoni. Se nærmere forklaring til de ulike variantene nedenfor. |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
VoIP er en variant av IP-telefoni der tjenestene i sin helhet produseres og overføres over et privat, kontrollert IP-nett. I første rekke er dette bedriftsinterne nett der VoIP nå er i ferd med å bli et reelt alternativ til interne telefonsystemer som PBX-er o.a. En bedrift som konverterer sitt interne telefonisystem til VoIP kan ofte bruke den samme infrastrukturen og de samme transporttjenestene for både telefoni og data f.eks. mellom avdelingeskontorene sine, og dette er ressurbesparende og kostnadsbesparende men også mer risikabelt på mange måter… Det viktige her er ”privat, kontrollert IP-nett”, for det betyr at eieren av nettet kan håndtere dette, disponere ressursene i nettet fornuftig og passe på at kvaliteten til enhver tid er god nok. De aller fleste leverandører av PBX-systemer kan i dag også tilby VoIP, enten som hybridløsninger med blanding mellom PSTN og VoIP, eller som helt rene VoIP-løsninger. Dette er altså absolutt ikke det samme som Internett-telefoni, se nedenfor. |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
Internett-telefoni er en tjeneste helt i andre enden av spekteret av IP-telefoni-tjenester, sammenlignet med VoIP (se ovenfor). Internett-telefoni er en variant av IP-telefoni som helt eller delvis produseres og overføres i det offentlige Internett. Tjenestene er i utgangspunktet gratis, men så har du til gjengjeld ingen som garanterer kvalititeten på tjenestene fordi det ikke er noen som kontrollerer og håndterer bruken av ressursene i det offentlige Internett. Det som er viktig her at ingen garanterer kvaliteten, og det betyr at du kan ha alt fra helt utmerket kvalitet når det er liten trafikk på den delen av nettet du bruker, men du kan i neste omgang ha helt elendig kvalitet hvis det er mange som slåss om ressursene i den delen av Internett som du bruker. Altså; det er ingen grunn til å forvente at kvaliteten er stabil. Internett-telefoni er i utgangspunktet gratis, og det kan kun samtales mellom PC-baserte soft-phones. F.eks. er den mye brukte Skype egentlig en proprietær (ikke-standardisert) løsning der alle brukere må ha installert Skype, og det er negativt i seg selv fordi det kan redusere konkurransen (slik Microsoft gjør innenfor PC-verdenen). Det finnes også varianter av Internett-telefoni der du kan viderekoples ut på det offentlige telefonnettet i flere land, og da betaler du for bruken av dette nettet. Allikevel blir dette svært billig for utenlandssamtaler dersom det finnes en slik gateway mellom f.eks. Skype og det offentlige telefonnettet i det landet du ønsker å ringe til. |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
IP-telefoni til private er egentlig en slags mellomting mellom de to definerte variantene nevnt ovenfor. Det er ikke VoIP, men det er heller ikke Internett-telefoni. Pr. i dag vil jeg nok si at det er Internett-telefoni med en del funksjoner som gjør det langt mer kontrollerbart enn ren Internett-telefoni, samtidig som du alltid har samtrafikk med det offentlige telefonnettet og kan ringe til alle abonnenter. Det finnes to varianter: Den første varianten er den som tilbys av samme leverandør som selger deg bredbåndsaksesser, og dersom denne leverandøren terminerer samtaler til det offentlige telefonnettet i sitt eget nett, så blir dette en slags VoIP (s.d.) siden tilbyderen også kontrollerer nettet som IP-telefonisamtalen overføres i. Den andre varianten er den som tilbys av uavhengige tjenesteleverandører som ikke samtidig er aksesstilbyder/nettoperatør. Disse tjenestene leverer over den bredbåndsaksessen som du allerede har, men da blir det opp til ISP-en eller aksessleverandøren din å sørge for at kvaliteten på samtalene blir god nok – det har ikke tjenesteleverandøren mulighet til å gjøre noe med. Dermed blir dette i hht. til definisjonene ovenfor en form for Internett-telefoni, men altså med utvidet funksjonalitet. IP-telefoni til private kalles også bredbåndstelefoni fordi det leveres over den bredbåndsaksessen som kundene allerede har, og kanskje også for å skille dette mest mulig fra Internett-telefoni. (Bredbåndstelefoni kan også bety telefoni med større båndbredde enn vanlig telefoni, f.eks. høykvalitets 7 kHz båndbredde). Med denne varianten av IP-telefoni kan du ringe ut i det offentlige telefonnettet og den markedsføres helt riktig som et alternativ til vanlig telefoni (analog/PSTN og ISDN). Men det er et par småting som du bør være klar over og som gjør at dette ikke nødvendigvis er et fullgodt alternativ til vanlig telefoni for alle. Stikkord er kvalitet, sikkerhet og pålitelighet, se nedenfor. Personlig tror jeg at dette er fremtidens telefonitjenest for fastnett, men det betinger at man får kontroll med de små tingene som etter min mening fortsatt ikke gjør det til et fullgodt alternativ for alle brukere. |
|
Spørsmål: |
Er det riktig at IP-telefoni til private ikke har samme kvalitet som vanlig telefoni? |
|
Svar: |
Nå må vi holde tunga rett i munnen, for kvaliteten her kan være helt utmerket, den. Men det som er viktig å vite er at tjenesteleverandøren, altså han som selger deg denne tjenesten, ikke har kontrollen over kvaliteten i det nettet som tjenesten leveres over, for det er det jo aksessleverandøren din som kontrollerer. Samtidig er det slik at all IP-basert kommunikasjon er basert på felles bruk av såkalte delte ressurser – du har ikke lenger en telefonlinje/telefonisamband fra ende-til-ende helt og fullt til eget bruk slik du har i tradisjonell telefoni. Dette kan bety at dersom det er mange som slåss om de samme ressursene, så kan det bli mindre ressurser til hver enkelt, og det vil gå ut over kvaliteten på tjenesten. Tjenesteleverandøren satser nok her på at aksessleverandøren din holder høy nok kvalitet, for ellers regner han med at du vil bytte tjenesteleverandør. Det er dette vi kaller selvjustis, og det er mulig det fungerer… |
|
Spørsmål: |
Hvorfor har ikke IP-telefoni til private samme sikkerhet som vanlig telefoni, slik noen hevder? |
|
Svar: |
Dette har med måten tjenestene produseres på å gjøre. Med IP-telefoni overføres innholdet – eller tale-samplene for de som kjenner det begrepet – i vanlige IP-pakker. Dermed kan hackere og andre som greier å få tilgang til disse IP-pakkene – og det er ikke spesielt vanskelig for litt drevne folk – hente ut innholdet i disse pakkene og dekode dette til vanlig tale. Det finnes gode verktøy for de som ønsker å gjøre slikt, og faktisk gjennomføre medlytting i en IP-telefonisamtale, gjøre opptak av samtalen og konvertere denne til en lydfil som kan sendes som vedlegg til e-post. Nå er det jo en kjensgjerning av det går an å gjennomføre medlytting av vanlige telefonsamtaler også, men dette krever enten svært høy kompetanse eller direkte fysiske koplinger et sted i telenettet, og det er det tross alt få som driver med. Dermed må vi dessverre si at det er enklere å gjennomføre medlytting i en IP-telefonisamtale enn i en vanlig PSTN- eller ISDN-samtale, i alle fall så lenge man ikke gjennomfører tiltak for å sikre seg mot dette. Måten vi kan hindre dette på er første og fremst å kryptere innholdet, men det betyr at både sender og mottaker må ha tilgang til den krypteringsnøkkelen som brukes til å kryptere innholdet med, og noe slikt system finnes ikke pr. i dag for det vi kaller IP-telefoni til private. For VoIP internt i bedrifter derimot er dette mye enklere å sikre fordi systemeieren har kontroll med alle telefoner/terminaler som brukes. Dette betyr i praksis at du ikke bør bruke denne tjenesten til samtaler som du betrakter som konfidensielle, og det er spesielt viktig for de som diskuterer forretningshemmeligheter eller f.eks. børssensitiv informasjon i telefonsamtaler (men de bør nok ikke bruke vanlig telefoni heller…). |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
Når vi snakker om kodeker i denne forbindelse mener vi koder/dekoder som konverterer et vanlig talesignal til IP-pakker og tilbake igjen. Det finnes flere alternativer som har ulik funksjonalitet, men kort forklart kan vi si at de som har liten bitrate (båndbredde) ofte gir noe redusert kvalitet, mens de som har høy bitrate gjerne gir kvalitet på høyde med vanlig telefoni. Aktuelle typer kodeker er G.723.1 som gir bitrate på 5,3 eller 6,3 kbit/s og som finnes i Windows-plattformene (og brukes i Skype o.l.), og G.729 (8 kbit/s) og G.711 (64 kbit/s) som brukes i IP-telefoner og konvertere for bruk til f.eks. IP-telefoni til private og til VoIP (s.d.). Valg av kodek bestemmer altså kravet til bitrate som du må ha tilgjengelig mellom de to telefonene som skal snakke sammen. Til IP-telefoni til private, eller bredbåndstelefoni som det også kalles, bruker vanligvis det vi kaller ”ren, ukomprimert PCM” eller G.711 som altså gir en bitstrøm på 64 kbit/s ut fra kodeken. Se mer om kravene til bitrate under ”Hvorfor trenger bredbåndstelefoni over 80 kbit/s når kodeken kun gir 64 kbit/s?” |
|
Spørsmål: |
Hvorfor trenger bredbåndstelefoni over 80 kbit/s når kodeken kun gir 64 kbit/s? |
|
Svar: |
Den 64 kbit/s bitstrømmen som det digitale talesignalet ut fra G.711-kodene gir, må for det første pakkes inn i IP-pakker, og som du kanskje vet har IP-pakkene noen byte til overhead-informasjon som f.eks. IP-adressene som pakken sendes mellom. Denne overheaden kommer i tillegg til de 64 kbit/s. Men før signalet sendes ut på en kabel eller et annet fysisk medium må IP-pakkene pakkes inn i en ramme av ett eller annet format i f.eks. et Ethernett eller et ATM-nett eller annen teknologi, og også disse rammene har en del overhead. Totalt sett trenger derfor systemet 83-84 kbit/s på bredbåndsaksessen din for å kunne overføre en IP-telefonisamtale med bruk av 64 kbit/s G.711-formatet. Tilsvarende trenger en 8 kbit/s kodek (G.729) opp mot 30 kbit/s og 5,3 kbit/s (G.723.1) opp mot 20 kbit/s for å sikre en ren overføring. |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
Det er for så vidt riktig, og det er flere årsaker til dette. Det har ikke egentlig noe med den fysiske lengden å gjøre, for et elektrisk signal går med 60-70% av lysets hastighet (både på kobberkabel og fiberkabel), men mer med antall rutere som pakken skal gjennom. I ruterne innføres det nemlig en liten forsinkelse hver gang en pakke mottas og rutes videre gjennom nettet. I vanlige rutere kan denne bli så stor at den til slutt blir et problem hvis det er for mange rutere i kjeden. Men moderne hardware-rutere (også kalt lag 3-svitsjer) går dette mye raskere. Dermed blir det egentlig både antall ruter-hopp (linker mellom rutere) og type teknologi som brukes i ruterne, som avgjør hvor mye forsinkelse som innføres i nettet. En vanlig linjesvitsjet telefonsamtale (PSTN/ISDN) skal aldri ha større forsinkelse enn 150 ms fra ende til ende (fra telefoniens barndom var kravet faktisk 120 ms), men dette er i praksis vanskelig å oppnå med IP-telefoni fordi også kodekene innfører forsinkelse, og det samme gjør eventuelle krypteringssystemer, ekkokontrollere og brannmurer dersom vi bruker det. Dette med forsinkelse er egentlig et svært omfattende emne som også omfatter ekkoproblematikk og andre ting, men noe mer enn 200-300 ms forsinkelse ende-til-ende kan vi ikke godta dersom målet er å holde like høy kvalitet som vanlig telefoni. Til sammenligning vil en telefonsamtale over et satellitthopp (geostasjonær satellitt) innføre om lag 270 ms forsinkelse for selve satellitthoppet. |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
Ingenting er gratis! La oss bli enige om det, og det er egentlig litt uprofft av leverandører å påstå det, for man gir et grunnleggende galt inntrykk av tjenesten. Det er som oftest bare snakk om hvor du plasserer kostnadene. Dersom du allerede betaler for en bredbåndsaksess hver måned, og så tar i bruk Internett-telefoni over denne, så koster ikke dette deg noe ekstra, men er det dermed gratis? (For å ta et litt banalt eksempel: Dersom du har kjøpt månedskort på Oslo sporveier for å kjøre trikk til og fra jobben hver dag, så koster det deg ikke noe ekstra å reise en tur med T-banen på lørdag, men du mener sikkert ikke at T-baneturen er gratis allikevel.) I tillegg til kostnadene med fremføring av tjenesten, som altså dekkes av det du allerede betaler for bredbåndsaksessen din, så må du som oftest betale en fast månedsavgift. Denne går med til å dekke kostnadene som leverandøren din har – til f.eks. driftsutgifter til tekniske og adminstrative systemer og personer, og til å dekke kostnadene som leverandøren betaler til den som eier telenettet der samtalen koples videre til fasttelefoniabonnentene eller mobilnettet (det heter terminering i telefonnettet). |
|
Spørsmål: |
Jeg har hørt at man ikke kan ringe til politi eller ambulanse med IP-telefon, er det riktig? |
|
Svar: |
Neida, så ille er det nok ikke. Du kan ringe til hvem som helst og du får svar. Det du har hørt var vel et tilfelle der en abonnent i Tønsberg(?) ringte et nødnummer og kom til nødsentralen i Stavanger eller noe slikt, og det kan du risikere. Årsaken er at det er det punktet der telefonsamtalen din kommer inn i det offentlige telefonnettet, altså der tjenesteleverandøren din (av IP-telefoni) har en såkalt gateway mellom IP-telefonnettet og det offentlige telefonnettet, som blir registrert som adresse på nødsamtalen. Dette skjer fordi nødsentralen får sin adresse fra støttesystemet for det offentlige telefonnettet, og dette støttesystemet på sin side får ikke adresser fra IP-telefonnettet. Av praktiske har ikke leverandøren en slik gateway i alle kommuner, men kun en eller et fåtall av disse for hele nettet. Det ville ikke hjelpe om han hadde slik i hver kommune heller, fordi du med din IP-telefon eller adapter kan befinne deg hvor som helst i verden når du ringer, noe som faktisk er ett av argumentene som brukes for denne tjenesten! Alle nødsamtaler blir koplet til den nødsentralen som er nærmest den adressen som systemet får beskjed om, derfor skjer dette. I slike tilfeller, dvs. når man får oppklart at samtalen egentlig skulle vært koplet til en annen nødsentral, blir den raskt satt over til riktig nødsentral, men det kan gå litt tid og det er selvsagt fare for misforståelser som du som IP-telefonbruker må være klar over. Og hvis det blir mye slik trafikk som må settes over vil jo effektiviteten til nødtjenestene reduseres fordi de bruker tid på å sette over samtaler som kommer til feil sentral. Samme forhold er årsaken til en annen svakhet som faktisk kan bli svært alvorlig, se neste spørsmål. La oss ta et ekstremt tilfelle: Du har IP-telefoni fra en leverandør med gateway i Trondheim, og tar adapteren med deg på reise til Kuala Lumpur og kopler den til Internett der. Hvis det begynner å brenne i bygget der du er og du ringer brannvesenet (det norske nødnummeret 110) så kommer du til brannvesenet i Trondheim, og det hjelper vel ikke så mye… Etter min faglige oppfatning er det svært betenkelig og
svært uprofesjonelt at ikke de som selger IP-telefoni gjør kundene sine
uttrykkelig oppmerksom på dette forholdet! |
|
Spørsmål: |
|
|
Svar: |
Dette er et problem som har sin opprinnelse i samme forhold som spørsmålet om ruting til riktig nødsentral som er tatt med ovenfor. Post- og teletilsynet har gitt krav til alle operatører av offentlig og privat telefoninett at alle samtaler skal ha med adressen som samtalen kommer fra, og da snakker vi om gateadressen. Dette blir et problem for IP-telefoni fordi disse systemene foreløpig ikke oppfyller dette kravet, og siden tilbyderne faktisk bruker som argument at du kan ta med deg IP-telefonen (eller adapteren) og kople til hvor som helst i verden du har tilgang til Internett, så skjønner vi at dette er et problem. Den eneste adressen som operatøren på nødsentralen for opp er adressen til gateway’en der samtalen koples inn i det offentlige telefonnettet, og da får vi håpe at de gjenkjenner denne adressen og dermed forstår at dette er en samtale som kommer fra en IP-telefonikunde, så de ikke sender hjelp til adressen der det bare står en gateway som egentlig har det helt fint… Grunnen til dette kravet fra myndighetene har jo selvsagt med vår sikkerhet å gjøre, både at samtalen skal rutes til riktig nødsentral som vi nevnte ovenfor, og at nødsentralen får opp adressen på skjermen. La oss si at du er hardt skadet og kun greier å ringe nødnummeret men ikke er i stand til å snakke. Hvis nødsentralen da får opp adressen på skjermen, vet de hvor du er og kan sende hjelp, men hvis de ikke får opp adressen vet de heller ikke hvor de skal sende denne hjelpen. Det viktige er at du som bruker av IP-telefoni er klar over dette, og heller bruker mobiltelefonen i et slikt tilfelle (hvis du i det hele tatt er i stand til å tenke på slikt i den situasjonen…) for da er det i alle fall mulig å si noe om hvor telefonen befinner seg ved hjelp av posisjoneringsinformasjon fra GSM-systemet. |
|
|
|
|
|
|
|
Spørsmål: |
Noe du lurer på? Send meg et forslag til spørsmål jeg kan ha med i denne listen, så skal jeg vurdere å ta det med (men jeg lover ingenting) |
|
Copyright 2004 KONRAD
KOMMUNIKASJON |
|