Rådgivning

Hovedside

Internett-terminologi

Internett, eller 'nettet' med alle sine nyttige og unyttige tjenester, er forlengst blitt nært opptil allemannseie i Norge, og de aller fleste av oss har et forhold til dette. Er du journalist som fra tid til annen skriver om Internett-relaterte saker kan du nok ofte bli litt i tvil om hvilke ord og uttrykk du skal bruke. Og, tro meg; det vises tydelig på hva mange av dere skriver...

Fortvil ikke: Les dette kortet avsnittet, så vil trolig dine fremtidige skriverier om dette bli bedre iallefall hva terminologi angår, og du vil være et skritt nærmere 'preses inter pares' (som journalist vet du vel hva det betyr?).

Noen grunnleggende termer

Internet, Internett eller internett

Opprinnelsen til disse termene er Internet, som trolig kommer av 'Network of interconnected networks' eller 'nettet av sammenkoplede nett'. På norsk kan vi gjerne skrive navnet Internett i stedet, så lenge vi snakker om det opprinnelige Internet, fordi ingen har opphavsretten til navnet Internet og vi derfor kan oversette dette til norsk. Siden vi bruker dette som et egennavn bør vi bruke stor forbokstav.

Internett i dag kjennetegnes ved sammenkoplingen av lokale nett som kommuniserer ved bruk av protokollfamilien som vi til daglig kaller TCP/IP (etter de to mest kjente protokollene). TCP betyr Transport Control Protocol og har som oppgave å sikre pålitelig transport av informasjonen fra ende-til-ende (datamaskin til datamaskin). IP betyr Internet Protocol og har som oppgave å svitsje datapakkene med informasjon gjennom nettet frem til riktig node (datamaskin). 

Internett ble etablert som koblinger mellom en lang rekke ulike lokale datanett i militære miljøer og forskningsmiljøer, slik at aktørene enkelt kunne utveksle informasjon seg i mellom. 

Du visste det kanskje ikke, men den første offisielle node i Arpanet (som senere ble utviklet til Internett) utenfor USA, ble faktisk koplet opp hos NORSAR på Kjeller via en satellittforbindelse til USA så tidlig om i 1973. Norge var med andre ord tidlig med på dette.

Et intranett er et bedriftsinternt nett som bruker samme protokollfamilie som Internett og er avgrenset fra omverdenen med en sikkerhetsløsning i form av en brannmur/brannvegg (firewall). Et ekstranett er det samme men der kan registerte brukere ha tilgang utenfra gjennom brannmuren ved bruk av brukernavn og passord. Fra ordboken vet vi at 'intra' betyr 'innenfor', mens 'ekstra' betyr 'utenfor', og det stemmer jo ganske greit med definisjonene ovenfor.

Nett eller nettverk

Fagfolk sier nett, ikke nettverk. Vi sier også datanett, aksessnett, transportnett, kjernenett, osv. Dessverre har mange begynt å bruke 'nettverk', trolig fordi det ligner mer på det engelske network, men nettverk bør forbeholdes sosiale greier som kontaktnettverk, vennenettverk, nettverk av pyramidespillere og slikt ting.

Vi skal vel ikke være så kategorisk at vi sier at alle som bruker 'nettverk' ikke er fagfolk; men de har kanskje brukt litt for lite tid på gode norske ord og begreper...

Internett-tjenester

Det de fleste av oss har befatning med er vel ikke først og fremst teknologier og protokoller, men de ulike tjenestene som tilbys over Internett. Fra starten av hadde vi e-post (E-mail), Telnet (fjernpålogging), News (diskusjonsgrupper, ikke nyheter!) og FTP (filoverføring) pluss noen mindre kjente, og disse vil bli forsøkt forklart nedenfor. Allikevel er det ikke til å komme forbi at det var introduksjonen av World Wide Web som gjorde Internett til allemannseie, så vi ofrer litt mer tid på dette.

For å kunne tilby de ulike tjenestene er det laget ulike protokoller (samling av regler) for hvordan kommunikasjonen skal foregå, for å sikre at aktørene 'snakker samme språk' og snakker sammen på 'riktig måte' (ikke snakker i munnen på hverandre, snakker med riktig nivå, osv.). Begrepet protokoll kjenner vi f.eks. fra diplomatiet, og betydninge er egentlig ganske lik; det er regler for hvordan man skal opptre overfor hverandre i formelle sammenhenger.

De grunnleggende tjenestene

E-post som det heter på norsk, er som kjent den elektroniske varianten av utveksling av brev mellom aktører. Systemet består e-post-servere, e-post-kontorer og e-post-klienter. Serverne er de som styrer det hele og leverer tjenester til oss brukere. Postkontoret du er tilknyttet tar imot og oppbevarer din e-brev til du selv logger deg på og henter ned brevene dine. Klientene er de programmene vi har på våre egne PC-er for å kommunisere med serverne og postkontorene slik at vi kan hente ned og lese, eller skrive og sende, e-brevene våre.

Det anbefales å bruke norske begreper i størst mulig grad, og e-post er navnet på tjenesten, mens e-brev er det enkelte brevet som sendes og mottas (selv om 'an email' er vanlig på engelsk og 'en e-post' også brukes på norsk). Her har dere journalister en viktig oppgave.

Telnet er en tjeneste for fjerninnlogging på en datamaskin over Internett. Tjenesten er enkel, man logger på med brukernavn og passord og overfører kun tastetrykk og ferdige skjermbilder mellom terminalen (din PC) og datamaskinen, og den gir deg tilgang til alle de applikasjonene som kjører på denne datamaskinen.

News er ikke – og jeg gjentar; ikke – en nyhetstjeneste selv om den ut fra navnet ofte oppfattes slik og derfor også ofte oversettes slik. News er en tjeneste laget for diskusjonsgrupper som bruker det vi kaller Usenet (nettet av news-servere). Navnet kommer trolig av 'What is new about...' ett eller annet emne. Alle ISP-er tilbyr sine kunder tilgang til en stor meny av newsgrupper for nær sagt ethvert tenkelig emne. Det anbefales å bruke det litt dårlige navnet 'news-grupper' for å skille de Usenet-baserte diskusjonsgruppene fra de web-baserte gruppene som har dukket opp de siste årene. Disse har blitt svært populære bl.a. fordi de har et mye bedre brukergrensesnitt enn de Usenet-baserte tjenestene.

Greier du å lære deg at News ikke har noe med nyheter (i vår forståelse av begrepet) å gjøre, så er du raskt oppe i eliteklassen av allmennjournalister...

FTP – File Transfer Protocol, er det samme som filoverføring mellom server og klient. Mange av oss bruker dette til å laste ned informasjon i form av filer fra FTP-servere, spesielt i ulike fagmiljøer er dette utbredt. De som har mye informasjon i form av filer å tilby, setter gjerne opp en egen FTP-server fordi dette er den mest effektive måten å laste ned filer på. Mange Internett-brukere med egne hjemmesider bruker også FTP for å laste opp nye versjoner av web-sidene sine til de aktuelle web-servere. Også filoverføring finnes i web-versjoner i dag, men funksjonaliteten er foreløpig bedre med FTP: bl.a. kan du overføre flere filer og kataloger i samme overføring.

Word Wide Web

World Wide Web, eller WWW (hva med 'tredobbelt-ve'?) som vi gjerne sier, er den Internettjenesten – sammen med e-post – som har æren for at Internett virkelig har tatt av og blitt noe som folk flest kan gjøre seg nytte av. Navnet kommer av et vev (ref. edderkoppvev) av informasjonsservere som er koplet sammen over Internett, og kommunikasjonen foregår med hjelp av HTTP, en protokoll spesielt laget for slik overføring. HTTP betyr HyperText Transfer Protocol.

En vanlig misforståelse er at Internett = WWW, men det riktige er at WWW bare er én av flere tjenester – dog etterhvert den mest brukte? – på Internett.

Jeg sier fortsatt 'web' og 'web-sider' (jeg får meg ikke helt til å bruke 'vev-sider' eller 'verdensveven' selv om Språkrådet har bestemt at det heter det på norsk, men det kommer kanskje etterhvert). Disse sidene er laget med et eget sidebeskrivelsesspråk som vi kaller HTML (HyperText Mark-up Language) der det vi kjenner som hyperlinker/hyperlenker er et grunnleggende element. HTML-sidene inneholder enkle koder som forteller nettleseren (browser'en) vår hvordan siden skal se ut på skjermen, og sidene blir sendt som 'rent tekst-format', det samme som ASCII-koder (American Standard Code for Information Interchange). Dette gir vesentlig mindre filer enn f.eks. ferdige Word-dokumenter med samme utseende. En enkel sammenligning: Et typisk Word-dokument bruker omlag 10 byte pr. tegn, mens rent tekst-format bruker kun én byte pr. tegn.

HTML er nå videreutviklet til nye versjoner som tilbyr mer interaktivitet på sidene, bl.a. spørringer mot databaser, skjemaer for å fylle inn informasjon i, ulike grafikkformater og avanserte audio- og video-applikasjoner. Det som fra starten var enkle sider med små filstørrelser som du kunne laste ned greit over en oppringt modem-linje, er nå ofte svære filer som er så tunge å laste ned at ulike bredbåndsaksesser ofte er den eneste gode løsningen.

Noen vanlige misforståelser 

"IP=Internett"

IP og Internett er ikke det samme. Riktignok betyr IP det samme som Internet Protocol, men det er ikke dermed sagt at alt som bruker IP har med Internett å gjøre. I våre dager kan IP-protokollen og TCP/IP-baserte systemer brukes til effektiv overføring av vanlige teletjenester som telefoni og audio- og videooverføringer i lukkede nett, uten at det har noe med (det åpne, offentlig tilgjengelige) Internett å gjøre. Dermed blir det galt å si at IP-telefoni (veldig hått for tiden) er det samme som Internett-telefoni, men det riktige er å si at Internett-telefoni er en billig og enkel (og kvalitetsmessig dårlig) variant av IP-telefoni, der Internett brukes til deler av sambandet.  

"IP er moderne, det er billig og det er fremtiden"

Det blir feil å fremstille IP som moderne og fremtiden, og tradisjonelle teleteknikker som utdatert og fortid. Det vi egentlig snakker om er pakkesvitsjing kontra linjesvitsjing: 

Pakkesvitsjing (f.eks. IP) betyr at informasjon på digitalt format samles i pakker med definert størrelse, merkes med adresse (sender- og mottaker-) og sendes gjennom et nett der pakkene rutes eller svitsjes frem til mottakeren på grunnlag av adressene. Den store fordelen med disse teknologiene er at det gir bedre utnyttelse av ressurser (båndbredde gjennom nettet deles av flere brukere) og dermed et grunnlag for lavere priser til brukerne.

Linjesvitsjing vil si at det først settes opp en dedikert 'linje' mellom to brukere (f.eks. telefonabonnenter), deretter brukes denne linjen til kommunikasjon, for siden å bli koplet ned igjen. Den store fordelen med linjesvitsjing er at brukeren har en dedikert kapasitet tilgjengelig for hele 'samtalen' og dette gir definert og kontrollerbare kvalitet for tjenesten. En annen fordel er at forsinkelsen ende-til-ende er lavere enn for pakkesvitsjing og dette kan være viktig for såkalte sanntidstjenester (Real Time) som tale og video. Noen insisterer på å kalle dette for 'kretssvitsjing' (etter det engelske circuit switcing), og det er altså det samme vi snakker om. Begrepet 'linjesvitsjing' er langt mer utbredt.

En videreutvikling av pakkesvitsjing-teknologier som f.eks. IP blir trolig fremtidens IKT-tjenestenett. Når dette skjer avhenger av når man kan kontrollere kvaliteten gjennom nettet, men da er ikke lenger IP-teknologien den enkle og billige teknologien som vi husker fra starten av Internett. Man får ikke både i pose og sekk, her heller.

"IP-telefoni er fremtiden og det er gratis"

Det siste året har vi sett markedføring av nye aktører som tilbyr gratis IP-telefoni som om kort tid angivelig vil tømme de tradisjonelle operatørene for milliarder av kroner i inntekter. Virkeligheten er nok ikke helt slik.

Ingenting er gratis, heller ikke i IP-verdenen eller "there's no such thing as a free lunch!" som vi gjerne sier. Alt koster penger, det er ofte bare snakk om ulike måter å betale det på. Samtidig er det slik at alt kan gjøres billigere dersom man gambler litt med f.eks. kvaliteten på tjenestene, og det er det man ofte gjør her. Det egentlige problemet er at man sammenligner 'inntørkede poteter' med 'Golden Delicious-epler'; man presenterer Internett-telefoni (som er en billig og dårligere variant av IP-telefoni) som et reelt og sammenlignbart alternativ til tradisjonell telefoni (PSTN/ISDN), og det blir helt feil. 

For Internett-telefoni kan ingen garantere tjenestekvaliteten (vi kaller det ofte QoS, Quality of Service), men på tradisjonell telefoni har tjenestekvaliteten alltid vært konstant høy, kontrollerbar og dokumenterbar og derfor ikke noe tema i det hele tatt. Fremtiden ligger trolig i IP-teknologi brukt i nett der operatører eier og har kontroll med bruken av ressursene, dvs. 'ekte IP-telefoni'; da kan man styre og kontrollere tjenestekvaliteten.

Det jeg forsøker å si er at du ikke skal være naiv og tro på alt som sies om dette i media; ofte tar man seg ulovlig store friheter med tekniske fakta i tro på at de fleste ikke forstår det allikevel... 

Andre ting å tenke på

En IP-sone er dagligtale for det samme som et offentlig område der man har tilgang til trådløst lokalnett eller WLAN som det heter (Wireless Local Area Network). Dette kalles også for 'hot-spot' i en telekom-sentrisk verden. Ofte er dette enten ulike firmaer (Peppes, Statoil, Narvesen m.fl.) eller områder på f.eks. flyplasser eller hoteller der en bruker som har en bærbar PC med WLAN-kort kan få kontakt med et trådløst lokalnett og få tilgang til Internett. Enten er det 'gratis', dvs. brukt som markedsføring og 'kundetrekker' hvilket vil si at man betaler for det på annen måte, eller man betaler direkte for bruken gjennom å kjøpe seg brukernavn og passord for en viss tid.

Et par nyttige linker kan du finne på våre OSS-sider (Ofte Stilte Spørsmål); 

• OSS om IP-telefoni
• OSS om Bredbånd
• OSS om WLAN
• OSS om datavirus

Se også 'IKT ord og uttrykk' (fra konradWEB), trolig den mest omfattende og faglig korrekte samlingen av ord og uttrykk på norsk.

Tilbakemelding

Hvis du synes dette har vært en nyttig seanse, ber vi om at du gir oss en kort tilbakemelding, gjerne også med kommentarer. Tilbudet er fortsatt gratis (inntil videre), men vi ønsker å vite om dette er noe som oppfattes som nyttig for deg som bruker. Du havner ikke i noe kunderegister med masse reklamepost som resultat av den grunn.