Rådgivning

Anbefalte termer for bruk i el-energi

Er du en journalist eller annen tekstforfatter som fra tid til annen skriver om el-energi, strømforsyning, vindmøller og slike ting?

Føler du at det er litt vanskelig å få taket på de mange ord og begreper som brukes innenfor dette fagområdet?

Da kan kanskje DU plukke opp noen tips nedenfor og gjøre språket i artiklene dine både mer faglig korrekt og lettere å forstå for vanlige nordmenn. 

Det faglige nivået på denne siden er tilpasset 'vanlige lesere': Dette er altså ikke siden for ekspertene, men innholdet er fullt ut faglig forsvarlig tatt i betraktning det faglige nivået vi har valgt. Ekspertene kan selvsagt mer om dette emnet, men det har aldri være noen nødvendig sammenheng mellom ekspertkunnskaper og evnen til å forklare ting for 'vanlige' lesere. Det finnes selvsagt hederlige unntak her, som på alle fagfelter. Derfor denne korte artikkelen, som er en del av tjenesten kommunikasjon fra KONRAD KOMMUNIKASJON.

Vårt mål er "God kommunikasjon, menneske-til-menneske". 

Innholdet i denne artikkelen kan brukes fritt inntil videre. Bakgrunnen for dette er at vi forsøker å markedsføre tjenesten, og denne artikkelen er et eksempel på hva vi kan bidra med. Hvis DU gjør deg nytte av dette og synes tiltaket er positivt, håper jeg du har integritet til å sende oss en liten kommentar. Ta kontakt.

Noen grunnleggende begreper

De viktigste begrepene og måleenhetene

Begrep	Betegnelse	Måleenhet; navn og kortform
Spenning	U (eller V)	Volt, V
Strøm	I	Ampere, A
Effekt	P	Watt, W
Motstand	R	Ohm, Ω
Energi	E eller W	Joule, J; Watt-sekund, Ws eller Watt-time, Wh
Tid	t	sekund, s eller time, h

Husk å skille mellom små og store bokstaver, det er egentlig ganske viktig.

Ohms lov

Ohms lov er grunnleggende for all elektrisitetslære. Den sier:

Spenning er produktet av strøm og motstand, eller U=I*R. Hvis vi snur litt på denne får vi også at I=U/R og R=U/I, som er varianter av Ohms lov. Nytten av å vite dette kommer vi til senere.

Effektloven

Effektloven sier at effekt er produktet av spenning og strøm, eller P=U*I. Hvis vi setter inn 'U=I*R' fra Ohms lov, får vi varianten P=R*I², og denne er nyttig som vi skal se senere.

Merk: Egentlig gjelder Ohms lov og Effektloven i de enkle formene vist her kun for likestrøm, og er mer komplisert for vekselstrøm, men som bakgrunn for å forklare 'tapet i ledningen' som vi skriver om senere i artikkelen er de gode nok.

Energi og effekt

Mange blander sammen energi og effekt, men det gjør ikke du etter å ha lest dette...

Effekten er et øyeblikksbilde av det vi yter, mens energien er det arbeidet vi gjør når vi yter en effekt over et tidsrom.

M.a.o. kan vi si at energi er produktet av effekt og tid, eller E=P*t, og denne måler vi egentlig i Joule (J) som er det samme som et Watt-sekund (Ws), mens vi innenfor el-energiområdet vanligvis angir den i Watt-timer, Wh, eller kWh, kilowatt-timer som vi kjenner fra strømregningen vår.

Begreper

Vi leser ofte om produksjon av strøm eller kraft, salg av effekt, høyspenning på linjer, m.m., og begrepene energi, kraft, strøm, spenning og effekt går litt om en annen. For mange kan det være vanskelig å holde disse begrepene fra hverandre. Vi vil derfor anbefale følgende bruk av disse termene.

Begrepet kraft brukes mye i familjøet, i forbindelse med kraftstasjon eller kraftnett (selve produksjonsanleggene), eller kraftselskap eller kraftproduksjonsselskap (selskap som eier/drifter kraftstasjonene).

Når vi derimot snakker om det som produseres og som vi som forbrukere kjøper og bruker, bør vi bruke termen 'energi' i stedet for 'kraft'. Da snakker vi om et produkt i form av en fysisk størrelse, og som fysisk størrelse betyr egentlig kraft noe annet.

En elektrisk generator (som alle kraftselskapene har) produserer elektrisk energi. Dette gjøres ved å omforme mekanisk energi i en turbin til elektrisk energi i en generator.  Generatoren avgir en effekt som er produktet av strøm og spenning. Når vi leverer (eller bruker) effekt over tid, snakker vi om energi (eller energimengde).

Unngå også uttrykk som 'strømprodusent'; bruk heller 'kraftprodusent' (når vi snakker om elektrisk energi) eller det mer generiske 'energiprodusent' siden dette også dekker andre energiformer som f.eks. fjernvarme. Glem uttrykk som , 'vi sender strømmen inn i nettet'; bruk uttrykk som 'energien sendes inn i nettet'. Det er energien som er poenget her; energien er produktet vi produserer, forbruker, kjøper og selger; strømmen og spenningen er egenskapene (karakteristikkene) til dette produktet. Det er da også energien, angitt i kWh, som vi betaler for med en pris på et antall 'øre/kWh'. Fagfolk, og noen politikere, snakker om 'kå-ve-hå', og da er det kWh de mener.

Det som produseres i en kraftstasjon er elektrisk energi, ofte forkortet til el-energi eller bare energi (hvis det uansett er klart at det er el-energi vi snakker om). Energi, enten den er elektrisk eller ikke, måles som angitt i tabellen ovenfor i Ws (Watt-sekunder) som er det samme som J (Joule), eller den kan måles i Wh (Watt-timer) som er det mest vanlige innenfor el-energiområdet. 1 Wh=3600 Ws, fordi det er 3600 sekunder i en time.

For å gi uttrykk for de store energimengdene bruker vi de vanlige prefiksene; 

• 'k' for kilo (tusen=1000=10³), 
• 'M' for Mega (million=1.000.000=10⁶), 
• 'G' for Giga (milliard=1.000.000.000= 10⁹) eller 
• 'T' for Tera (trillion=1.000.000.000.000=10¹²), 

og dette skriver vi som kWh, MWh, GWh og TWh (leses kilowattime, megawattime, gigawattime eller terawattime, eller 'kå-ve-hå', 'em-ve-hå', ge-ve-hå' og 'te-ve-hå'). Det er viktig å skille mellom store og små bokstaver her, husk f.eks. at; 

• kortformen for kilo skrives alltid med liten 'k', mens stor 'K' betyr Kelvin som er er måleenhet for absolutt temperatur,
• kortformen for Mega skrives alltid med stor 'M', mens liten 'm' betyr 'milli' dvs. tusendel, og det blir jo noe ganske annet...  (det er vel litt flaut å bomme på dette?)

Watt skrives alltid med stor 'W', mens timer og sekunder alltid skrives med små bokstaver; lærer du dette, fremstår du i den store mengden som en som 'kan litt om dette og har god styring på ord og begreper'...  

For å få et begrep om størrelsen kan vi si at en 1000 W panelovn som står på konstant i to timer forbruker en energimengde på 2 kWh, mens en vanlig norsk husstand har et energiforbruk på 20–25 MWh (20–25000 kWh) pr. år, og dette kan være en blanding av el-energi, olje-energi og andre energiformer. 

Komma og punktum

Vi tar med en liten oppfrisking av bruken av komme og punktum i tall på norsk, siden den norske måten å gjøre dette på rett og slett er motsatt av den engelske. I takt med den økende internasjonaliseringen i samfunnet er det mange som bommer stygt på akkurat dette.

På norsk brukes komma som desimal-skilletegn og punktum som tusen-skilletegn.

På engelsk brukes komma som tusen-skilletegn og punktum som desimal-skilletegn.

Vær derfor svært nøye med å få dette riktig når du oversetter fra engelsk eller bruker engelskspråklig kildemateriale.

Hvorfor bruker vi høyspenning?

Denne kan være litt vanskelig å få taket på, men prøv allikevel:

Høyspenningsoverføring er et lite triks som brukes for å redusere tapet i de lange overføringsforbindelsene. 

Når det går en elektrisk strøm gjennom et medium, enten mediet er kobber eller aluminium, som brukes i kraftledninger og kabler; vil alltid materialet i mediet yte en viss motstand mot denne strømmen. Dette kaller vi resistans, R, og den måles i Ohm, 'Ω', se tabellen ovenfor. 

Denne motstanden betyr at det går effekt tapt i ledningen, og dette effekttapet er produktet av motstanden og kvadratet av strømmen, P=R*I², en variant av effektloven som vi viste ovenfor. Siden effekt også er produktet av spenning og strøm, P=U*I, vil økt spenning gi redusert strøm når effekten er konstant, og fordi tapet altså er avhengig av strømmen som går i ledningen, kan vi øke spenningen (vi transformerer den opp) mange ganger, og får da redusert tap fordi strømmen reduseres. 

Sagt på godt norsk; "Høyspenningsoverføring brukes for å redusere tapet i ledningen.".

I stamnettet i Norge brukes 420 kV (kiloVolt), 300 kV og 132 kV, mens 66 kV, 22 kV og 11 kV er typiske eksempler på spenningsnivåer som brukes i de lokale distribusjonsnettene. 230 V er vanlig spenning i lavspentnett og er den spenningen som brukes i husinstallasjoner. Hver gang spenningsnivået skal økes eller minskes bruker vi transformatorer.

Tilbakemelding

Hvis du synes dette har vært en nyttig seanse, ber vi om at du gir oss en kort tilbakemelding, gjerne også med kommentarer. Tilbudet er fortsatt gratis (inntil videre), men vi ønsker å vite om dette er noe som oppfattes som nyttig for deg som bruker. Du havner ikke i noe kunderegister med masse reklamepost som resultat av den grunn.