Sverre K. Myren  

1958-05-12  

Grensestien 15, Oslo  

En rekke kurs og seminarer eksternt og internt i Televerket/Telenor, bl.a. prosjektlederutdanning ved BI Senter for Lederopplæring. Intern og ekstern opplæring i bruk av prosjektstyringsverktøy; MS Project og Artemis ProjectView/TrackView.

Kurset ”IP-nett og datakommunikasjon”, 10 moduler, Telenor Kompetanse. Trolig det falig beste om mest omfattende kurset i dette emnet i Norge.

EEU-kurset Datanett ved NTH/SEVU (eksamen ikke avlagt). Kurset dekket OSI Lag 4-7.

EEU-kurset Kommunikasjonsnett ved NTH/SEVU m/eksamen. Kurset detkket OSI Lag 1-3.

Trondheim Ingeniørhøgskole, Trondheim, Elektronikklinjen (avbrutt av militærtjeneste og deltidsarbeid)

Strinda videregående skole, Trondheim, reallinje

KONRAD KOMMUNIKASJON S K Myren (eget firma)

Seniorkonsulent telekommunikasjon og teknologikommunikasjon, og daglig leder. Engasjement hos UPC/Smartcall, Bredbåndsfylket Troms og Multinett AS.

moreCom AS, Oslo-kontoret

Seniorkonsulent, telekommunikasjon. Oppdrag bl.a. for Telenor Mobil, Sikkerhetsavdelingen.

Telenor Telecom Solutions AS / Telenor Networks AS, 
Divisjon Infrastruktur

Seksjon Transportnett, Nettutvikling (TTS-NL-I-TN) med samme arbeidsoppgaver som nedenfor, samt delegat til ITU-T Studiegruppe 13

Telenor Nett AS, Divisjon Infrastruktur

Seksjon Transportnett, Nettutviklingsavdelingen (NI.TN). Ansatt som overingeniør/sjefingeniør med ansvar for bl.a. ledelse av Prosjekt SERMAN, Prosjekt VALS’99 (Videreutvikling av produktfamilien Leide Samband), samt ass./stedfortr. avdelingsleder og teknologikoordinator, delegat til ITU-T Studiegruppe 15, m.m.

Telenor Nett AS, Nettutvikling, Transportnett (NU.T) 

Ansatt som overingeniør med ansvar som angitt nedenfor i tillegg til bl.a. ledelse av Prosjekt SERMAN (Service Management System development).

Telenor, Nettdivisjonen, Teknologiavdelingen (DN.TN) 

Ansatt som avdelingsingeniør med ansvar for bl.a. SDH nettelementer type ADM, delegat til ITU-T Studiegruppe 15 

Teledirektoratet, Linjeseksjonen, Fagenhet for transmisjon (TLT). 

Ansatt som avdelingsingeniør med ansvar for bl.a. analoge og digitale systemer i abonnentnettet (aksessnettet)

Dette var mitt første ansvarsområde og omfattet systemer som abonnent BF (analoge 1+1-systemer), ISDN 2B+D linjesystemer og Digital 2-kanal, som jeg hadde fagansvaret for. 

I denne forbindelse var jeg også aktivt med i ISDN prøvetjenesten i Televerket. Flere av aktivetene/prosjektene jeg ledet eller deltok i har hatt investeringsbudsjett på noen ti-talls millioner kroner.

Gjennom deltakelse i ITU (se nedenfor) var jeg bl.a. med på videreutvikling av standardene for ADSL til ADSL2 og ADSL 2+ og andre aksessteknologier for parkabelnett.

I 2005 var jeg leder for Smartcalls Holmlia-prosjekt som omfattet planlegging, utbygging og gjennomføring av etablering av norges største private aksessnett for Multinett AS. Prosjektet omfattet også utrulling av Smartcalls tekniske plattformer for telefoni og ADSL2+ (første implementering av ADSL2+ i Norge).

Fra 1992 hadde jeg ansvaret for SDH nettelementer av typen Add/Drop Multiplexer (ADM). 

Jeg var aktivt med i Transportnettprosjektet (innføring av SDH i Televerket/Telenor) og Prosjekt ADM Oslo, og hadde der bl.a. ansvar for spesifisering og tilbudsevaluering for denne type nettelementer. Transportnettprosjektet (senere ’SDH-prosjektet’) hadde et investeringsbudsjett i størrelsesorden 500-1000 mill. kroner.

Fra 1995-1999 var jeg prosjektleder for Prosjekt SERMAN, som utviklet et TMN-basert støttesystem (Service Management) for bruk i Telenors SDH-plattform.

Fra 1999 inngikk dette prosjektet som en del av Prosjekt VALS’99 (fortsatt prosjektleder) som hadde ansvar for utvikling og introduksjon av en ny familie høykvalitets Leide Samband (infrastrukturprodukter) i ’Digital+-familien’ rettet primært mot operatørmarkedet og spesielt krevende kunder. 

I moreCom har jeg bl.a. arbeidet med en utredning vedrørende nytt støttesystem for Telenor Mobil. Dette innebar utredning, presentasjon for konsernledelsen, spesifisering, m.m.

Ett av mine oppdrag i KONRADKOMMUNIKASJON har vært for et større IKT-firma med vurdering av oppgradering og nyanskaffelse av PBX-system. Jeg har gjennom dette arbeidet fått godt innblikk i PBX-systemer generelt og moderne IP-baserte VoIP-systemer spesielt og er godt orientert om det som finnes på dette markedet.

Fra starten av ’studieperiode 1993-1996’ var jeg fast deltaker i ITU-T Studiegruppe 15 ’Transmission Equipment and Systems’. 

Gjennom denne deltakelsen var jeg med på mye av det globale standardiseringsarbeidet som er gjort innenfor SDH; SDH-hierarkiet, grensesnitt, nettelementer, protection architechtures, network element management, m.m. 

Jeg var også til dels med på arbeidet innen ATM/IP-utstyr og viderutvikling av PDH-utstyr, -grensesnitt, m.m. 

Fra høsten 2000 var jeg i tillegg med i ITU-T Studiegruppe 13 ’Multi-protocol and IP-based networks and their internetworking’ hvor jeg fulgte arbeidet med bl.a. nettstrukturer og performance-krav for IP-baserte nett. 

Jeg har også deltatt på seminarer m.m. i regi av andre internasjonale organisasjoner som f.eks. Network Management Forum (nå TeleManagement Forum).

I Telenor var jeg i flere år aktivt med i arbeidet med utforming og introduksjon av nye produktprosesser (idéutvikling, produktutvikling, m.m.). 

Jeg har hele tiden hatt som intensjon å holde meg oppdatert innen telekom også utenfor avdelingens/mitt spesifikke fagområde. Dette har gitt meg en breddekompetanse innen området som var ganske unik i mitt miljø i Telenor, og som har gitt meg svært gode forutsetninger for å forstå hvordan vår del av ansvaret passer inn i den store sammenhengen. 

Et utslag av denne breddekompetansen er at jeg i min tid i Telenor var pådriver for arbeidet med å utforme et opplegg for teknisk dokumentasjon på Telenors Infotorg (intranett) for hele Telenor Telecom Solutions, der jeg ved fratreden hadde rollen som (påtroppende) hovedredaktør. 

Jeg var ved fratreden også assisterende og stedfortredende leder for Nettutviklingsavdelingen og har hele tiden fått tildelt ansvar for viktige og interessante spesialoppgaver både på vegne av avdeling, seksjon og divisjon. Dette tror jeg først og fremst skyldes at jeg har fremstått med solid innsikt i mange områder innenfor vårt fagfelt, og alltid målbåret meninger og kommet med idéer og forslag i faglige sammenhenger. Jeg er også, formodentlig av samme grunn, ofte innbudt til forskjellige Workshops/idédugnader med varierende emner innen fagområdet vårt. 

Av andre faglige engasjementer kan jeg nevne; Evalueringsteam i Prosjekt MAKS (Management i AKSsesnettet), rådgiver i OTN-Prosjektet (Optiske TransportNett), arbeidet med Telenors produktprosesser, prosjektlederforum, m.m. 

Foruten det rent faglige var jeg også engasjert i bl.a. Intranettarbeidet i divisjonen vår (eget ”Infotorg”), jeg var enhetens ”Språkgnom”, flyttekoordinator/ flytteleder og kompetanseperson/”superbruker” på IT/KSS. 

Jeg var også aktivt med som divisjonens representant i PUB (Prosjekt Utvikling og Bruker-medvirkning) i forbindelse med selskapets planer for flyttingen til Telenors nye hovedkvarter Arena Fornebu. 

Sommeren 2001 hadde jeg ansvaret for et utredningsarbeid vedrørende videreføring av tekniske funksjoner i et av Telenors datterselskaper i utlandet, med utredning av forslag til løsninger, beregning av synergigevinster, m.m. Oppdraget ble utført for konsernledelsen på vegne av Telenor Networks.

Spesielt de senere årene har jeg skrevet mye faglig stoff, både for fagfolk og 'amatører', i ulike medier, og som her gitt meg mange positive tilbakemeldinger av typen 'endelig en som vet hva han skriver om...'. Jeg har også arbeidet med utforming av presentasjonsmateriell, kundebrev, medie-/presseinformasjon, osv.

Brukt i abonnent-BF-systemene jeg var ansvarlig for fra starten i Teledirektoratet i 1985, ofte omtalt som ”systemene som fjernet telefonkøene”. I denne perioden lærte jeg også de meste om analog telefoni (PSTN) med grensesnitt, signalering, m.m. 

Jeg var ansvarlig saksbehandler for ISDN Basic Access linjeystemer gjennom spesifikasjonsfasen og den senere prøvetjenesten for ISDN i Norge. Kompetansen her dekker grensesnitt og linjekoder i ISDN BA linjesystemer, både 4B3T (prøvetjenesten) og 2B1Q som ble Euro-ISDN, i tillegg til ISDN tjenestekonseptene. 

Senere ble samme teknologi brukt i ”Digial 2-kanal” som var en digital variant av 1+1 aksessnettsystemer. Jeg var prosjektleder for utviklingen av disse systemene fra starten av 90-tallet.

Jeg var med i den studiegruppen i ITU-T som laget standardene for ADSL og de andre DSL-systemene og har hele tiden hatt førstehånds kjennskap til utviklingen.

I mitt engasjement hos Smartcall (nå UPC) var jeg prosjektleder for utrulling av ADSL2+ i Multinetts aksessnett i Holmliaområdet i Oslo.

Innsikten i denne spennende teknologien har gitt meg mulighet til å skrive en omfattende og faglig høykvalitets artikkel om emnet på Wikipedia.no.

PCM-teknologien var aktuell gjennom digitaliseringen av transport- og aksessnettene fra jeg startet i Teledirektoratet, bl.a. gjennom bruk av 10- og 30-kanals abonnent-PCM-systemer. PDH-teknologien, som var ”forrige generasjon” transportnetteknologi, er fortsatt aktuell og dekker grensesnitt fra 64 kbit/s til 140 Mbit/s, og er fortsatt en integrert del av aksess- og transportnetteknologier.

Jeg var aktivt med fra starten av SDH-perioden (tidlig på 90-tallet) og vurderte norges første SDH-nettelement (ADM fra Marconi) for bruk i vårt nett.

Videre var jeg aktivt med på teknisk side i Televerkets SDH-prosjekter (nasjonalt og regionalt i Oslo).

Fra 1993 var jeg med i standardiseringsarbeidet i ITU-T og har vært med på videreutviklingen av denne teknologien utover 90-tallet. Jeg hadde fagansvaret for ADM (Add and Drop Multipexer) gjennom spesifikasjonsfasen og frem til introduksjon nettet.

Bølgelengdemultipleksing har blitt en mye brukt teknologi i høykapasitets fiberoptiske transportnett og grunnlaget for fremtiden Optiske TransportNett (OTN). Jeg var med å starte Telenors OTN-prosjekt og som rådgiver i prosjektet i min rolle som teknologikoordinator i Nettutviklingsavdelingen, og har også fulgt standardiseringen av OTN i regi av ITU-T Studiegruppe 15.

Jeg var med på oppstarten av bruken av ATM i Televerket, dekket også standardiseringsarbeidet for ATM Equipment i ITU-T. (ATM er fortsatt aktuell teknologi; det brukes mye mere ATM i dagens bredbåndsystemer enn de fleste er klar over.)

Jeg var med i dette arbeidet i SDH-prosjektene, senere i eget prosjekt (SERMAN) som utviklet et Service Management-system basert på SDH-plattformens TMN støttesystem. Har siden videreutviklet kompetansen på Service Management-laget av TMN, Service Level Agreement/Management (SLA/SLM), kvalitetskrav/ytelseskrav (performance) til produkter, m.m.

Jeg var tidlig med i den perioden da TCP/IP utviklet seg i retning mot telekommunikasjon. Var med i standardiseringen av IP-basert utstyr og tjenester i ITU-T Studiegruppe 13. Har gjennomført Telenor Networks’ svært omfattende opplæringsprogram i ”IP og datakommunikasjon”. Har det siste året studert aktuelle emner som IP-basert telekom, IP-telefoni, IP-VPN-løsninger, IP og sikkeret, m.m. Jeg kjenner godt til de muligheter og begrensninger som ligger i teknologien og hva som må gjøres for at den kan blir fremtidens teknologi også for typiske telekomtjenester. 

I desember 2002 fikk jeg ”antatt” en artikkel innenfor emnet i Teleavisen (www.teleavisen.no); (”IP-telefoniens tekniske utfordringer” under vignetten ”Dagens kommentar”) som en kommentar ut fra et teknisk ståsted til de mange artikler om emnet den siste tiden, og i juli 2003 fulgte andre artikkel med samme tema ("Er IP-telefon svaret på dagens behov").

Jeg har studert, og jobbet med, en rekke ulike emner innenfor tele- og datakommunikasjon. Jeg har gjennomført to EEU-kurs ved NTH/SEVU som omhandlet OSI-modellens Lag 1-3 og Lag 4-7, og kjenner godt til de ulike protokoller og hvor de hører hjemme i OSI- og andre modeller. Jeg har bred kunnskap om muligheter og utfordringer i linjesvitsjet og pakkesvitsjet teknologi. 

Basert på min kunnskap om, og erfaring fra, arbeidet med disse og andre teknologier, besitter jeg idag en breddekunnskap innenfor teknologiske aspekter i moderne tele- og datakommunikasjon som er ganske sjelden. Dette gir meg en innsikt i fagområdet totalt som vil være av svært stor verdi for operatører og andre aktører i dette fagområdet. 

Av denne og andre grunner har jeg alltid vært en ønsket deltaker i diverse fora, idegrupper og strategigrupper, og har gjennom årene fått tildelt spesielle utredningsoppgaver i regi av avdeling, seksjon og divisjon.

Fra 1994 har jeg jobbet med utvikling av høykvalitets infrastrukturprodukter (leased lines, etc.) basert på Telenors transport- og aksessnett. 

Jeg har arbeidet med utvikling av et eget støttesystem for håndtering av slike tjenester (Prosjekt SERMAN) og utvikling av en ny familie med høykvalitetsprodukter rettet mot andre teleoperatører og spesielt krevende kunder (Prosjekt VALS’99). 

Jeg har også arbeidet mye med Telenors produktprosesser (ideprosess, produktutvikling, porteføljestyring) og deltatt aktivt i en egen arbeidsgruppe for dette.

Jeg har gjennom hele min karriere vært det lokale arbeidsmiljøets pådriver for menneske-til-menneske-kommunikasjon i form av skriftlige og muntlige presentasjoner av faglige aspeker, godt og tjenlig språk og effektive fremstillingsmåter og kommunikasjonsmåter. 

Jeg fikk tidlig ”økenavnet” Språkgnomen basert på min interesse for, og forsvar av, godt språk og tar dette som en hedersbevisning. 

Helt fra starten av bruken av www og browsere, har jeg utnyttet dette til intern kommunikasjon i linje og prosjektorganisasjon. Disse interesser har igjen ført til Konrad-WEB i privat regi der ett av emnene er ”Tull og tøys om teknologi” (http://home.online.no/~skmyren/index.htm). 

Jeg har hatt flere ledelsesoppgaver i aktuelle prosjekter og har erfaring fra en variert portefølje av prosjektmodeller, i tillegg til kursing og opplæring.

Jeg deltok i interne kurs og opplæring i bruk av Microsoft Project da dette verktøyet ble tatt i bruk i Televerket. I forbindelse med innføring av styringsverktøy fra Artemis har jeg hatt opplæring i og grunnleggende erfaring fra bruk av Artemis-produktene ProjectView og TrackView som var under innføring i min siste tid i Telenor. I tillegg behersker jeg – bedre enn de fleste – MS Office-produktene, (Word, Excel, PowerPoint, Outlook, Internet Explorer), MS FrontPage, samt diverse tegneverktøy og mye annet. Jeg var tidlig ute og har ofte vært ”superbruker” av PC-basert og andre verktøy og har noe erfaring fra utarbeidelse av dokumentmaler, makroer, og annet viderekommen bruk.

Forklaring

En liten notis i bladet tidligere blander forfatteren etter min mening sammen begrepene og medvirker til at IP-telefoni fremstår som unødig primitivt og skummelt...  Les kommentaren.

Begrepet bredbånd er blitt vanlig i mange miljøer, men hva er det egentlig og hva skal til for å kvalifisere til bredbånd? Les kommentaren.

Dette er et innlegg om telefonitjenester og kvalitet, skrevet med utgangspunkt i de nye telefonitjenestene basert på IP-telefoni som vi begynte å se. Les artikkel.

Dette er andre artikkel om IP-telefon, skrevet fordi mange utover våren konkluderte med at "nå er tiden moden for IP-telefoni". Les artikkel.

Denne artikkelen tar opp noen av de problemene som på det tidspuntk fantes, og fortsatt finnes, innenfor IP-telefoni, sett fra et transmisjonsteknisk synspunkt. En grei 'innføring' i IP-telefoni som jeg har fått mange tilbakemeldinger på: Mange har fortalt at de lærte mye av den artikkelen. Les artikkel.

Diverse ting jeg har skrevet og publisert på egne nettsteder.

• OSS om IP-telefoni (under oppdatering)

• OSS om WLAN

• OSS om bredbånd

• OSS om datavirus

Firmaet eget nettsted: www.konrad.no

Norges trolig beste nettsted for ord og uttrykk, laget gjennom mange år og oppdateres kontinuerlig. Ikke bare forklaring på kortformer men masse forklaringe, kilder og eksempler. Se IKT ord og uttrykk.