Emne: SHDSL

De ulike DSL-teknologiene har blitt veldig populære de siste par årene. Standardiseringen av de forskjellige variantene går sin gang og det blir etterhvert ferdige standardiserte versjoner som skal overta for de tidlige og proprietære variantene.

I Teleavisen og Ukeavisen Telecom leste vi for en tid tilbake om noe så fint som "9,2 Mbit/s SHDSL". I disse artiklene ble det servert endel forvirrende og tildels feilaktige opplysninger av teknisk karakter. Dette fikk meg til å skrive innlegget i Teleavisen gjengitt nedenfor. DSL-er omfattende og komplisert nok uten at vi skal rote det til ytterligere, slik man gjorde i et par av de artiklene om den aktuelle saken.

Høyhastighet på SHDSL
(28.03.2003 10:03)

Sverre K. Myhren

Nylig omtalte diverse medier at en norsk leverandør (Catch) nå tilbyr SHDSL-baserte bredbåndsaksesser med opptil 9,2 Mbit/s symmetrisk bitrate til sine kunder. De ulike aktører beskriver både standardene, teknologiene og det aktuelle tilbudet på til dels unødvendig forvirrende måter, mener Sverre K. Myhren i Konrad kommunikasjon.

Av Sverre K. Myhren

SHDSL er en standard for ”single-pair high-speed DSL”, som igjen er en videreutvikling av den eldre HDSL-standarden (G.991.1) til en mer moderne variant i likhet med ADSL. Det er ITU-T som lager disse standardene og de har derfor status som verdensstandarder. G.shdsl var arbeidsnavnet på standarden, som etter ferdigstillelse og godkjenning i 2001 har fått navnet G.991.2. Det er altså ikke riktig at SHDSL er én standard mens G.shdsl er en annen, slik det hevdes. Det er heller ikke riktig at SHDSL-standarden dekker bitrater opptil 9,2 Mbit/s.

HDSL ble opprinnelig laget som et alternativ til såkalte 1.ordens linjesystemer, for å kunne overføre 1,5 Mbit/s (T1) eller 2 Mbit/s (E1) kapasitet i parkabelnettet uten bruk av regeneratorer, noe som ble muliggjort gjennom oppsplitting og fordeling av kapasiteten på to eller tre kabelpar, og dermed ga økt rekkevidde uten behov for regeneratorer. Den ferdige standarden dekker symmetriske systemer med netto bitrater på 1544, 2048 og 2312 kbit/s.  

Erstatter ikke leide linjer

SHDSL er en nyere variant der man kun bruker ett kabelpar til samme kapasitet, men med mulige bitrater mellom 192 og 2312 kbit/s. Denne teknologien dekker dermed samme kapasiteter som det vi vanligvis kaller n*64 kbit/s, men er trolig ment som et alternativ for symmetriske bredbåndsaksesser snarere enn en erstatter for leide linjer som i utgangspunktet er et helt annet kundesegment.

I standarden for SHDSL er det også beskrevet en valgmulighet med bruk av fire tråder, dvs. to par, og maksimal bitrate på 4624 kbit/s, men det er trolig ikke denne valgmuligheten det er snakk om i dette tilfellet. Trolig snakker vi om et påbygg på SHDSL i form av et system for invers multipleksing, også kalt ”loop bonding equipment”, som kan utnytte to, tre eller fire parallelle DSL-systemer til en samlet kapasitet til og fra kunden. Fire SHDSL-systemer med 2312 kbit/s hver gir da en total netto bitrate på 9248 kbit/s (~9,2 Mbit/s) ut på et Ethernet-grensesnitt mot kunden. Rekkevidden bør bli den samme som for et enkelt SHDSL-system på den aktuelle kabelen.

Ikke for alle

Ulempen er at man må bruke fire samtidige trådpar i aksessnettet, noe som øker kostnadene betraktelig enten man eier kobberet selv eller leier av andre. Med dagens aksessnett ligger det fra to til fem par inn til hvert hjem; eldre nett har gjerne bare to par, nyere abonnenter har gjerne fem par, mens en del abonnenter har fire par. Med SHDSL er det ikke mulig, slik det er med ADSL/VDSL, å bruke samme par til telefoni/ISDN, slik at aksessnetteier (vanligvis Telenor) alltid vil måtte reservere ett par til telefoni/ISDN som de har leveringsplikt på. Dermed vil det i praksis kun være de abonnenter som har fem par inn i huset som er aktuell kundegruppe for den nye tjenesten med ”9,2 Mbit/s” symmetrisk bredbåndsaksess. I tillegg vil selvsagt selve systemet være ganske mye dyrere enn ett enkelt SHDSL-system.

SDSL ingen DSL-teknologi

For kunder som får muligheten vil det nye tilbudet trolig allikevel være et godt alternativ til de mer ”profesjonelle” infrastrukturtjenestene som leide linjer eller Frame Relay/ATM. Da snakker vi om de kunder som først og fremst ønsker Internettaksess, og ikke kunder som bruker leide samband til å bygge egne tjenestenett.

I tiden før SHDSL ble en ferdig ITU-T-standard var det vanlig å bruke begrepet SDSL om en symmetrisk DSL-variant, og mange bruker dette fortsatt. Dels mener man da tidlige proprietære løsninger, dels mener man SHDSL. I de tilfeller der Telenors aksessnett skal brukes til slike systemer vil man kun tillate standardisert SHDSL (ref. tilbud om operatøraksess). Interesseorganisasjonen DSL Forum har for øvrig offisielt strøket ”SDSL” fra sine lister over DSL-teknologier til fordel for SHDSL, og det burde nok flere gjøre, så bidrar man til ett hakk mindre forvirring rundt disse begrepene.

Sverre K. Myren er seniorkonsulent telekom i KONRAD KOMMUNIKASJON

Sist oppdatert: 2006-08-21
Oppdatert av: Sverre K. Myren