Internettjenester
Leserinnlegg i IT-avisen Business, september 2003
Jeg ønsker meg bedre internettjenester
Innlegget ble skrevet sommeren 2003 og tatt inn i en forkortet utgave i avisens papirversjon i september. Nedenfor finner du;
Jeg ønsker meg bedre Internettjenester…
Da tenker jeg ikke først og fremst på nye og morsomme tjenester eller større og større båndbredde, for jeg har i dag er gode nok til mitt bruk inntil videre, men jeg ønsker meg høyere kvalitet på de Internettjenestene jeg allerede har.
De tjenestene (e-post, web, diskusjonsgrupper) vi har i dag er egentlig svært nyttige, men nytteverdien kan bli enda bedre med et par enkle håndgrep:
E-post
Mye har skjedd fra de første e-postsystemene med sin svært moderate funksjonalitet og dårlige brukergrensesnitt dukket opp på utover 1980-årene. Funksjonalitet har økt voldsomt og brukergrensesnittene har blitt svært mye bedre.
Men det er noe som mangler. E-post er i dag i bruk i store deler av samfunnet. Allikevel følger jeg at mange fortsatt ikke oppfatter e-post som et fullverdig alternativ til manuelle brevsystemer. Jeg tenker ikke på den juridiske siden, men på dette med at brukerne tar e-post seriøst og gir det samme behandling som vanlig post.
-
Vi kan øke andelen av de som sender e-post med forespørsel om kvittering, og samtidig er åpne for å sende kvitteringer tilbake når andre ber om det. Ingen kan gi noen garantier for at et e-brev er kommet frem til mottakeren, men med bruk av enkle kvitteringsmekanismer kan vi føle oss langt sikrer på at ting blir levert.
-
Holdningene hos brukerne må endres; e-brev må gis samme behandling som vanlig brevpost.
-
E-postsystemene må dimensjoneres til å tåle trafikken slik at ikke meldinger forsvinner pga. fulle harddisker el.l.
WEB
Det finnes stort sett ikke grenser for hva man kan finne av informasjon om utallige emner på web, og dette er i tråd med Internettgründernes ønsker; all informasjon på nettet skal være åpent tilgjengelig for alle. Gode søketjenester bidrar til vi man finner informasjonen vi søker.
Noen små, enkle ting kan gjøre nytten av web enda større:
-
Datering av dokumenter og annen informasjon må bedres for at leseren kan vite hvor tidsriktig innholdet er, for dette kan øke informasjonens integritet.
-
Høyere kvalitet på rettskrivning, og da tenker jeg på spesielt to ting: Oppdeling av sammensatt ord i sine enkeltledd, og det å skrive ord og uttrykk riktig. Dette vil gjøre søknad på fritekst mye enklere – vi slipper å ta høyde for alle mulige gal måter å skrive ord på.
Diskusjonsgrupper
Disse finnes i dag både i form av news-grupper på Usenet og i web-baserte versjoner. Her henger mye av tankegangen fra tidligere tiders Internett-anarki igjen; alle skulle ha lov til å skrive hva de ville, enten det var nyttig eller frimodige ytringer om saker eller personer.
Dessverre er det slik at mange diskusjonsforaer er gjennomsyret av usakligheter og personangrep som i sterk grad er med å redusere nytteverdien fordi foraene ikke blir oppfattet som seriøse. Her har jeg ikke noen god og enkel løsning; å be folk oppføre seg skikkelig vil liksom ikke helt slå an hos målgruppen, men vi som er seriøse brukere kan i alle fall gjøre vårt til å heve nivået og si fra til de det gjelder.
Oppsummert
Min oppfordring er derfor: La oss bidra til å gjøre Internettjenestene bedre og øke nytteverdien; det er ofte bare noen enkle grep som skal til.
Sverre K. Myren
Innlegget før det ble forkortet:
Jeg ønsker meg bedre Internettjenester…
Da tenker jeg ikke først og fremst på nye og morsomme tjenester eller større og større båndbredde; de tjenestene og den båndbredden jeg har tilgang til i dag er gode nok til mitt bruk inntil videre. I stedet ønsker jeg meg høyere kvalitet på de tradisjonelle Internettjenestene jeg allerede har.
De Internettjenestene vi har i dag er egentlig svært nyttige, enten vi snakker om e-post, web eller diskusjonsgrupper, men nytteverdien kan bli enda mye bedre med et par enkle håndgrep. La meg gi noen eksempler.
E-post
Det har skjedd mye fra de første e-postsystemene med sin svært moderate funksjonalitet og brukergrensesnitt dukket opp på utover 1980-årene. Selv har jeg vært med på mye av dette, fra Notis-WP (proprietært fra Norsk Data), via Notis-WP/400 (X.400-basert), ON-mail (X.400-basert Notis-produkt for PC) og frem til dagens TCP/IP-baserte systemer og flere runder med ulike versjoner av MS Outlook. Funksjonalitet har økt voldsomt og brukergrensesnittene har blitt svært mye bedre, fra rene tekstbaserte systemer uten mulighet for vedlegg, via en tid da vedlegg måtte konverteres manuelt til og fra ASCII-koder, opp til dagens verden med rike formateringsmuligheter og annen god funksjonalitet.
Allikevel er det noe som mangler. E-post er i dag i bruk i store deler av samfunnet. Allikevel sitter jeg med en følelse av at mange fortsatt ikke oppfatter e-post som et fullverdig alternativ til manuelle brevsystemer. Da tenker jeg ikke først og fremst på den juridiske siden av saken, der manglende formelle underskrifter/ID fortsatt i praksis er et uløst problem. Jeg tenker på dette med at brukerne tar e-post seriøst og gir det samme interne behandling som vanlig post.
Hva kan gjøres? Det første og enkleste er rett og slett å øke andelen av de som sender e-post med forespørsel om kvittering, og samtidig er åpne for å sende kvitteringer tilbake når andre ber om det. Med dagens systemer kan ingen gi noen garantier for at et e-brev er kommet frem til mottakeren, men med bruk av de enkle kvitteringsmekanismer som alle moderne e-postsystemer har, kan man i langt større grad føle seg sikker på at ting blir levert i brukerens postkasse. Videre må det gjøres noe med holdningene hos brukerne; mottatte e-brev må underlegges samme behandling – kanskje med unntak av de juridiske sider – som vanlig brevpost. I tillegg vet jeg av erfaring at mange profesjonelle brukere ikke dimensjonerer sine systemer godt nok til å takle trafikken. Jeg har fersk erfaring fra en korttjenesteleverandør som nylig sendte ut fakturer til alle sine kunder men ikke var i stand til å ta imot forespørsler fra kundene etterpå fordi serveren var full. Seriøs bruk (faktura pr. e-post), men amatørmessig håndtering rent teknisk. Samtidig er dette firmaet ikke blant de som bruker kvitteringsmulighetene. Det er i slike tilfeller man vurderer om alle henvendelser bør gå via brevpost fortsatt…
WEB
De som virkelig har utnyttet de mulighetene som ligger i aktiv og effektiv bruk av web, vet at det stort sett ikke finnes grenser for hva man kan finne av informasjon om utallige emner på web. I så måte er dette i tråd med Internettgründernes ønsker; at all informasjon på nettet skal være åpent tilgjenglig for alle brukere. Effektive og grundige søketjenester bidrar sterkt til at man finner den informasjonen man søker. Jeg er selv en av de som har benyttet dette i høy grad og har hatt svært stor nytte av det. Allikevel er det noen små, enkle ting som kan gjøre nytten av web enda større.
Det første er datering av dokumenter og annen informasjon. Ofte blir man sittende å lese et dokument uten å bli helt klok på hvor gammelt det er. Når dokumentet da inneholder tidsbegreper som ”i år”, ”neste år”, el.l. vil man ofte ikke kunne stole helt på tidsriktigheten av det som står der, spesielt innenfor interessefelter der ting endres i høy fart. Derfor; dato, gjerne både for opprinnelig versjon og i alle fall for siste oppdaterte versjon, bør være med i alle dokumenter. Det er også mange ganger interessant å vite hvem som har skrevet dokumentet og vedkommendes forhold til innholdet, da dette kan øke nytteverdien ytterligere.
Det siste punktet er et stadig tilbakevendende; norsk rettskrivning. Dette kunne det vært skrevet lange utredninger om, men jeg vil her konsentrere meg til to konkrete problemer som har direkte betydning for nytten av web. Oppdeling av sammensatt ord i sine enkeltledd, og det å skrive ord og uttrykk riktig. Skal man i dag søke vha. en søkemotor på et ord eller begrep, må man ofte forestille seg alle mulige måter dette kan være skrevet galt på, og ta disse med i søkestrengen, for å være noenlunde sikker på å få med alle relevante treff. Dette går det an å gjøre noe med.
Diskusjonsgrupper
Jeg er en av de som har brukt denne utmerkede tjenesten i mange år, bådet i form av news-grupper og i web-baserte versjoner. Fra Internetts morgen har det vært fullt anarki på nettet, og det var greit så lenge Internett var for de spesielt interesserte; det var i Internett-gründernes ånd at det meste skulle være tillatt. Nå er det imidlertid blitt slik at det er alle slags folk som bruker Internett, og det stiller krav til oppførselen hos de ulike aktørene. Dessverre er det slik at mange diskusjonsforaer er gjennomsyret av usakligheter, personangrep og andre ting som i sterk grad er med å redusere nytteverdien fordi diskusjonaforaene ikke blir oppfattet som seriøse. Jeg vet positivt at flere web-steder i utgangspunktet ønsker å sette opp diskusjonsforaer for ulike emner, men har valgt å ikke gjøre det fordi brukere som ikke kan oppføre seg som folk med sine usakligheter og personangrep drar seriøsiteten ned, og medfører svært mye arbeid for den som eventuelt skal styre disse foraene og forsøke å holde seriøsiteten på et rimelig nivå. Selv har jeg gjort noen forsøk på å delta i ulike diskusjoner innenfor forskjellige fagområder, men jeg har i ren frustrasjon over holdningen til mange andre brukere, for en stor del sluttet med det. Her har jeg ikke noen god og enkel løsning; å be folk oppføre seg skikkelig vil liksom ikke helt slå an hos målgruppen. Trolig vil eneste måte å bidra til dette på, være å gi tilsvar til de useriøse, men det blir ofte som å snakke til veggen; man bidrar gjerne heller til å øke personangrepene og useriøsiteten på denne måten. Kanskje kan appeller rettet mot de ansvarlige for diskusjonsgruppene bidra.
Oppsummert
Min oppfordring er derfor: La oss bidra til å gjøre Internettjenestene bedre og øke nytteverdien; det er ofte bare noen enkle grep som skal til.
Sverre K. Myren
Sist oppdatert: 2006-08-21
Kontakt WEB-master